Når hjertet knuses

Tjohei.... 

Her var jeg igjen... kanskje du trodde jeg hadde lagt ned hele bloggen? Neida,den er her fortsatt den....

Siden sist innlegg har det ikke vært så skrekkelig mye greit å skrive om.... vil ikke gå lenger i dybden enn å si:

Det innlegget jeg hadde 16/5 om dagen før dagen, slo godt an hos flere.jeg ble bedt om å si noe om det fra plattforma den 17.mai på Betania.

jeg tok letteste utvei og bare leste det ordrett.

Mens jeg satt i rullestolen og leste,og så utover forsamlingen, la jeg merke til noe som knuste hjertet mitt.Ikke bare i 1000 biter,men EN MILLION??????

jeg klarte heldigvis å lese ferdig,selv om stemmen skalv. 

I tankene var jeg godt i gang m å spa et hull jeg kunne gjemme meg i. Jeg trodde jeg bare måtte dra hjem,men hvorfor forlate et hyggelig arrangement? Hvorfor mure deg inne,når man kan more seg  ute. Så jeg ble!!

Fikk kontroll på tårene og var til det var slutt... 

 

siden da har jeg  brukt tiden på å samle bitene fra et ødelagt hjerte. Å samle 1000 000 biter er ikke enkelt,men jeg har nå kommet så langt at jeg kan begynne å lime...

 

I mellomtiden har venner som har visst om dette,støttet meg hele tiden...

Både meg og barna har fått være med på mye morsomt. 

 

Vi var jo på ferie i 

Lyngdal og en dagstur i dyreparken- fantastiske opplevelser,der vi alle var samlet.

Vi har vært i bryllup og flotte fødselsdager 

 

.... meeeen så en dag fikk jeg den beste meldingen av alle.... 

Min gode venn,Raimond spurte om jeg ville være med å synge på en homecommingkonsert som skulle gå av stabelen 10.11.... ?

i mitt stille tenkte jeg:WOW-FOR EI GULROT??????brukte ikke lange tiden for å bestemme meg. 

Klart jeg har lyst til d,sa jeg?? Men det er jo leeeenge til,og jeg vet ikke om det er planlagt noen inngrep rundt da... det tar vi som det kommer...Sa Raimond... 

 

Det er utrolig hvordan livsgnisten ble blåst til liv igjen...

jeg har gledet meg sååå lenge til dette. I kveld er det øvelse igjen,så håper alt sitter nå??

 

Torsdag i sist uke matte jeg få inn nye slanger i halsen??15 dg FØR konsert??kjipt.... de har ikke festa seg ennå,men tror kanskje det kan gjøres til neste fredag????Ellers sliter jeg,fordi de kommer bort i  stemmebåndene.

Jaja,bare eg ikkje e innlagt så skal eg komme å synge... Hehe så får noen noe å irritere seg over,og andre kanskje koser seg,tramper takten og blir med å synger.

Alle er hjertelig velkommen!!! Jeg håper å se DEG da,mye flott sang og musikk... 

 

Det har hjulpet meg godt denne tiden å forberede meg til dette...Kanskje denne konserten kan gi DEG også en oppmuntring,slik den gjorde for meg??

HA EN NYDELIG TORSDAG??

25.07.2017



24/7.... 

 

Gårdsdagens dato, men kunne like godt betydd: 24 t 7 dager i uka...,

Men i dette tilfellet er overskriften dato for det som foregikk i går....

Jeg må gå tilbake til sist mandag...

Da fikk jeg ei melding hvor det stod: 24/7 går det en buss fra Haua til dyreparken kl 0800 om morgenen. Jeg har lyst at du og barna skal være med på den turen... reisen og kombibillett( til dyrepark/badeland) får dere fra oss. Mvh Anne fra "Annetur"....

 

Ungene jublet da jeg kom hjem og fortalte dette.... 

 

vi takka ja til tilbudet,og gleda oss veldig....

 

Uka gikk fort,og da vi kom hjem fra Rosfjord på søndagskveld,var det bare å "hive seg rundt". Alt skulle pakkes ut, legges på plass,vaskemaskin settes på,og ikke minst: hver skulle pakke sekk til morgendagen.altså en sekk m:

-tidsfordriv

-lader

-badetøy(SELVFØLGELIG😂)

-dykkerbriller

-1 extra klesskift (i tilfelle de ville bli våte om de tok tømmer-renna)

-pledd å slumre under på bussturen(e)

 

SÅNN!!! Da var alle klar til neste dags utflukt.

 

"Annetur-bussen" kom å henta oss utenfor huset ca 1/2 8, Så ble jeg båret inn i folketom buss....Dette hadde de gjort før,så det gikk greit( selv om jeg var livredd og tårene brant bak øyelokkene) vi installerte oss greit i setene, med pledd/puter,øreplugger - og så var vi klare til å kjøre til bilrutene,for å hente flere folk.Bussen ble kjapt fylt opp av glade barn og voksne som skulle ha en dagstur til dyreparken 😃

Det tar sin tid å kjøre til Kr.sand,men med musikk i ørene og et pledd rundt skrotten,falt meg og mine ganske kjapt i søvn - noe som igjen betyr at kjøreturen ikke føles så veldig lang....

 

Plutselig framme... og vi kunne legge opp dagen som vi ville...sånn hadde vi  (på forhånd)tenkt å legge opp dagen:    

-se litt på dyrene

-spise mat( buffét)

  • og resten av tiden i badelandet....

Men ikke alltid ting går etter planen,og det var sånn en dag i går...

For å si det kort:De eneste dyrene vi så var...MÅKER😂😂😂😂👍

Vi brukte litt tid på å finne sjørøvergrillen.Der var det litt show med Sabeltann og hans menn,så det ble ingen servering av mat før nesten 1245. Vi kastet oss over bufféten,men jeg syns slett ikke det var mye å rope hurra for(var nok litt bortskjemt i matveien etter helga(1-0 t Rosfjord 😂))men "alt" går jo som kjent i 🐖 så eg blei mette eg au... 👌kjempegode løkringer ska de ha skryt for... og Josefine fikk endelig spareribs. Det hadde hun venta på i 1 år. Det var på samme sted vi skulle spise ifjor,men pga en dødsulykke etter en gasseksplosjon, ble vi da henvist til et annet sted med deilig buffét( men minus spareribs til Josefine) men igår fant jeg ut at Josefine  veit nok ikke heilt hva spareribs er. Hu kom nemlig med en tallerk m grøntfòr,potet ,og KYLLINGKLUBBER😂😂😂

 

Hun sa: disse spareribseneva Ok,men tror jeg likte de i kongeparken for 2 år siden best.

😂😂😂😂😂då lo me høgt❤️En annen ting som lokka fram smilet mitt,var da Josefine fikk prøve løkringer.

"Det ser så spennende ut,"sa hun.

Jaja, jeg sa at:"det er løkringer med noe deig rundt ,som er frityrstekt,du liker jo ikkje løk... ?"

Jeg så på lang vei at hun hadde lyst på en ring eller to... storesøster delte med henne, og tenk - NÅ  spiste hun... det var fantastisk!!! ( men prøv å servere henne løk i pizza,steikt kjøttdeig osv) Og enda bedre,hun reiste seg opp og henta noen ringer til seg selv og meg,og det gledet morshjertet når jeg hørte henne si:"dette likte jeg, liker jeg løk da???

Hmmm vanskelig spørsmål sa jeg,fordi - det finnes så utrolig mange forskjellige sorter løk. Jeg har jo selv "panikk" for sterke smaker,sånn som chilli og en del pepper,men det vi har i hus er slett ikke sterkt,så det kan du trygt spise...- det nytter iallefall ikke plukke løkbiter ut på pizza eller kjøttdeig å si at:"du ikkje liker det" - nå kan du trygt spise det hjemme også...👍👍så lo vi igjen ... 

 

veeel nå begynte klokka å "ta ut" i voldsom fart... om dere vil bade,må vi komme oss dit NÅ... 

 

Så da gikk vi til badelandet.Det ble noen hyggelige timer for de badende(skjønner ikke at de ikkje va leie itte all bading i helga)

På land satt jeg og lurte på: hvor lenge er det forsvarlig å dampe/stime/koke ett menneske????😂😂😂

Akkurat DET fant jeg ikke ut av i går, men fant ut at myyyye væske var svetta ut,for det så jeg på vekta i dag.

JFredag var siste gang m dialyse før helga-og klart jeg også koste meg m drikke til maten og utenom... tross alt: det var ferie,vi skulle kose oss. Men vann i lungene vil jeg ikke ha,så det er bra d fortsatt går bra. 

Å holde seg på Max 800 Ml i døgnet er ikke enkelt( du må gjerne prøve selv) i de 800 Ml regnes:

-Saus

-frukt

-bær

-is

 

Det er trøttende,-sååå mye å tenke på,men til denne tid har det gått godt... 

 

Vel,vel tiden var gått så fort at nå var det på tide å komme oss til bussen. Det rakk vi helt fint... så var det å legge livet i hendene på noen som ville bære meg inn.Det var ikke enkelt for døra i bussen er ikke så bred,og ikkje trappetrinnene heller.men de fikk meg inn og ut uten at JEG fikk vondt av noe slag.(sikkert verre for de som bar😱)

Vi fant fram pleddene og ørepluggene,så porka -iallefall meg og mine-  og før jeg visste av det, var vi vel hjemme i tunet mitt...

 

Det var en utrolig flott tur. Vi koste oss virkelig....vi har hatt en fantastisk helg + en dag extra hvor vi også kunne få et avbrekk fra en hverdag fylt med mye alvor og leielser ... 

 

Folk har gitt oss utrolig verdifulle gaver og gitt oss opplevelser/minner for livet ❤️

Jeg er utrolig takknemlig for alt folk har gjort for at vi skulle få et avbrekk i hverdagen... Ord er ord... men VÅR takk kommer fra hjerterota til alle som har bidratt for at alt ble så flott❤️

 

Det er ikke enkelt å være pleietrengende,og bare være til bry. 

 

Men folk strakk seg veldig langt for at alt ble tilrettelagt  på en så fantastisk grei måte... - har nesten følt meg som en normal mor til tider. 

 Tenke seg til hvor heldige vi er,at folk "bare"punger ut for oss,slik at vi virkelig kunne kose oss uten tanke på resten av måneden...

 

Jeg er såååå utrolig takknemlig for all god hjelp, og tusen takk til Anne Margrethe og Tore Henning i "Annetur" som la alt så godt til rette for oss,slik at vi fikk kost oss en haug sammen i dyreparken❤️vi er utrolig takknemlige og - som nevnt tidligere - ord blir fattige i denne sammenhengen.Jeg håper likevel at DERE forstod at VI var utrolig glade for at dette kunne gjøres...❤️❤️❤️❤️❤️

 

 

Tusen tusen takk❤️

Hilsen Iris,Rebekka,Josefine og Mathias❤️

 

❤️❤️❤️FERIETUR❤️❤️❤️

For ei helg....

Som de fleste vel he fått med seg,så he faktisk meg og barna feriert denne helga.

Vi har vært på Rosfjord strandhotell i Lyngdal.

 

Hører nesten noen tenke: Åja - det he hu råd t... ja,alenemødre he det godt, og uføretrygda attpåtil...

 

Meeeen nei, jeg har ikke råd til sånne utskeielser.Erna syns ikke vi skal på ferie av noe slag,ser du.... 

 

men for en god uke siden + noen dager til opplevde jeg dette:

Det kom beskjed fra vipps: xxxxx har vipset deg xxxx kr.... HVA???? Jeg fikk sendt meld til vedkommende for å si at vedkommende sikkert hadde vipset feil... å nei,jeg har lyst å glede deg og barna,fikk jeg til svar... wow, hva gjør jeg med disse pengene???? Kjøper noe god mat? Drar til kongeparken eller badeland??? Hmmm... mat er kortvarig glede,derfor bestemte vi oss for en opplevelse.... men hva... ???

jo,vi sjekket først med min kjære venninne Brit Marit om hun kunne bli med/kjøre oss.... jepp d kunne hun...❤️

Sørlandsbadet er egentlig svindyrt å være i en hel dag. Man må spise mat de selger og ikke ha m medbrakt.... og når vi kommer klokka 12 og er i bilen kl 19,så har d blitt "spist opp" en deyl 100- lapper...

 

Heldigvis har hotellets gjester fri adgang til badelandet,så bade skulle få-uansett vær😃😃😃😇

 

Jaja,nå var d vår ferie dette,og ferietid betyr vel:kos,opplevelser,samhold ??? 

Hos oss gjør d det😃

 

Fredag var d avreise,og det meste var pakket-derfor rakk jeg å slappe av litt etter dialysen...

 

Vi var spente,og gledet oss veldig. Brit fikk stua alt vi hadde med inn i bilen sammen m rullestol og protesen.... ( ehm m den opp-pakkinga så d ut som om vi skulle være borte i 2 uker,ikke bare 2 dager😂😂😂-stakkar Brit- men damo kan stua,så alt blei med👍

 

Før  kl 1800 va me på vei: "SYDEN"( Sørlandet ) NÅ KJÆME ME❤️❤️❤️

 

Turen til Lyngdal gikk uten problem,men plutselig vibrerte det på Tlf min.... igjen stod det: Xxxxx har vippsa deg xxxx kr... E d mulig???jepp d var det,nå var jammen hele min del av oppholdet dekka-og vi hadde litt x-tra lommepenger.... 

jeg måtte opp i øyekroken m hånda og tørke tårene som kom.

Folk er jo utrolig gavmilde og snille...

 

Kort om ferien:

 

Fredag: etter vi hadde fått alt inn på rommet,kjørte vi til sentrum for å finne oss noe god mat. Det fant vi,og tenk de serverte cola fra glassflasker... d e absolutt best!!!!

 

Lørdag:

Tidlig opp

-hotellfrokost

-"myserunde"på handlesenteret,men her måtte vi bruke vett for me sko jo ha d heim au😂😂😂

  • da vi kom tilbake  til hotellet gikk meg og Brit på rommet,mens de små tok kurs mot sørlandsbadet...
  • ( på hotellrommet gikk d i avslapping)
  • Etterhvert kom ungene@heim"atte og vi fant ut i fellesskap at vi denne kvelden skulle spise i hotellets restaurant. 
  • For et deilig måltid....,
  • Eg hadde kalvemørbrad, deilig potetstappe,grønnsaker og sjy....
  • Det ble rett og slett senga på meg etter d...fullstappa som jeg var... de andre au ble noe trøtte i trynet,vipps så var d kveld 😂😂😂
  • Søndag:
  • Opp tidlig
  • Pakke 
  • Spise deilig hotellfrokost( jepp kunne lett bli vant til dette)
  • Litt avslapping på rommet
  • Før vi satte kursen mot sørlandsbadet. 
  • Der fikk barn/ungdommer utfolde seg som de hadde lyst til. Vi "gamle" parkerte først ute og fikk nyde 1 time m deilig sol, men så kom skyene og etterhvert regnet... da gikk vi inn,spiste med de andre så svetten rant... ( utrolig varmt å være i en svømmehall m klærne på)så vi gamle gikk ut igjen... vi er da vanntette😂😂😂
  • Så satt vi der til k1830 da syns jeg at de burde være leie.... så vi fikk samlet dem,bedt de dusje og kle seg og komme til bilen... så tok vi fatt på hjemturen... 3 av 5 sovna FØR me kom oss ut av Lyngdal sentrum...( gjett hvem😂😂😂)
  • Turen hjem gikk også helt problemfritt og tiden gjekk fort, for det gjør den i godt selskap❤️

Jeg har kost meg en haug disse dagene,ledd masse,opplevd mye, kost meg med barna og masse deilig mat. Ingen krangling, BARE jille stunder.

 

Jeg er så takknemlig for jeg har så gode venner som gjorde dette mulig for meg og barna både økonomisk og praktisk❤️

Brit :du er fantastisk!!!- tusen hjertelig takk for all god hjelp.... Det kan ikke beskrives/uttrykkes m ord hvor takknemlig vi -og spesielt -jeg er... for ei kjekke helg du har hjulpet oss t få... vi kan nå skrive inn mange sider i livets minnebok....spørsmålet ditt på fredag va gull verd...😂😂😂😂jeg ler ennå😂😂😂vi er alle veldig glad i deg,du er et funn❤️vi trives sammen med deg.... tusen tusen takk for ei kjempehelg,og alt jilt❤️❤️❤️❤️

Stor klem til deg og Xxxxx for ei fantastisk og uforglemmelig helg❤️

 

  •  


 

En klem betyr så mye......❤️


 

Hoppsann.... jepp jeg lever.... både på godt og vondt....❤️

 

Har vært stille lenge nå, fordi jeg har hatt et par leie og stridige ‼️‼️😱 infeksjoner å stri med... dessverre ble det ikke noe opphold mellom øktene, de avløste hverandre så d holdt....

 

Nå er jeg lei!!!

CRP har vært 3 sifret over flere uker( skal være under 10) men nå er den 2 sifret iallefall...

Så går rette veien....👍🇳🇴

 

Har sittet i stolen min og grått mye disse ukene.... 

 

3 par brune øyne ser på mor som ikkje he d greit. 

-En lysebrun hånd stryker meg over kinnet ,jeg får en klem mens  disse ordene blir sagt: jeg elsker deg,mor-dette fixe du❤️

-To armer blir lagt om halsen min og et kinn blir lagt mot mitt: du e den beste moren jeg kunne få. Jeg elske deg. Snart er du bra igjen....❤️

 

-Nye armer blir lagt rundt halsen og en ny klem mottatt... stå på,mor,du e best,jeg elsker deg...❤️

 

Disse tingene er MYE bedre enn all verdens medisin.... all verdens antibiotika .... men av å og til må en ha hjelp fra sånne ting for å få bukt med problemet.

 

Men jeg føler  meg som en taper.... selv om barna sier det de sier....

 

"alle andre"reiser på ferie... -ikke vi.... hvor kan man reise når man må ha dialyse 3 x i uka? Hvordan kan vi reise når vi ikke har bil?-Joda buss og tog går jo,men ikke enkelt å komme av å på buss alene- og i dag er d lite service å finne hos en del sjåfører( ikkje alle,for all del)

Det beste for oss er å bli kjørt fra dør til dør....

 

Meeeen det er det fryktelig flaut/vanskelig å spør folk om. Vil du Kjøre oss hit og dit....  

 

heldigvis har jeg ærlige venner. De svarer "ja" om de kan og "nei" om de ikke kan.... 

 

sendte ei melding og spurte om noen ville kjøre oss til et av disse forslagene:

?sørlandsbadet 

?badelandet i kr.sand 

?På handletur t f.eks til Kvadrat. 

 

-der sjåføren kunne velge det som passet best...

 

Svaret jeg fikk var at det måtte la seg ordne....

 

I går fikk jeg meg en skikkelig overraskelse,🎁så i år skal vi gjøre noe vi ikke har gjort før.... (ikke helt likt iallefall.... )men hva??? Ja,bare vent så blir det nok et innlegg om det,etterhvert😃

 

TENK at VI er så HELDIGE og kjenner et menneske som VIL være med å hjelpe meg så dette blir gjennomførbart....❤️❤️❤️❤️( er nesten litt redd jeg skal våkne av at dette bare var en drøm)

 

Jeg trenger jo litt hjelp og tilrettelegging.... 

 

Meeeen eg glede meg såååå skrekkelig.

 

Nå teller vi dager og snakker om hvordan vi tror dette vil bli👍👍👍👍

 

Bare helsa  vil holde.... jeg har så lyst å gjennomføre dette med barna... 

Gi dem noen gode opplevelser og minner.... 

 

Jeg begynte innlegget mitt med at jeg lever på godt og vondt....

 

 

I dag er det utrolig deilig å leve.... ❤️jeg kjenner jeg kan senke skuldrene. -Mine barn vil også ha noe å fortelle når skolen starter.... ❤️👏👌😃

 

Jeg stortrives som mor hver dag.... og om jeg skriver at jeg gråter innimellom,så koser jeg meg hver eneste dag sammen med barna.... nå er d sommer (på kalenderen)og da pleier barna ligge i telt ⛺️på verandaen... For en stund siden var det ønskelig å telte-men for å slippe vått telt osv,fikk de rett og slett sovet i teltet i stua... pyttsan hva gjør vel det????  Glad barnelatter hørtes innenfor telt-duken og det betyr jo at de hadde det moro❤️

 

Det er det som er det viktigste for meg... 

 

❤️barna skal føle seg elsket

❤️føle seg trygge

❤️se tilbake på barndommen med gode minner

❤️så håper jeg at jeg har lært dem gode ting i oppveksten som å:

  • være snill
  • Hjelpsom
  • Si takk/vise takknemlighet....

 

Minstemann er blitt 12 år nå, så snart skal de alle ut i den "store verden "og leve sitt eget liv.... 

 

Bare eg he gjort en god jobb som mor på tross av mine feil og mangler....

 

Nyyyyt helga og ferie for dem som har det😎

 

 

 

Tanker dagen før DAGEN



 

 Tanker dagen FØR dagen....  

 

Hmmm mulig dette blir ett merkelig innlegg.... jeg tenker så mye... du må antakelig sortere dette som best du kan selv....

 

 

Skal - skal ikke???

 

Skal jeg finne fram klær til i morgen,eller skal jeg ikke??

 

Skal jeg bruke protese eller skal jeg ikke???

 

Skal jeg stille meg opp på min faste plass og se barnetoget,se og høre barna mine spille med de andre i korpset,eller skal jeg ikke??

 

Sånn kunne jeg ha fortsatt,men jeg har bestemt meg...

 

 

 Det sitter veldig langt inne veeeeldig langt inne ...fordi jeg skjemmes så forferdelig...

Jeg ser så rar ut.

Jeg må jo ha så mye hjelp.. 

jeg er avhengig av andre menneskers godhet...

Å trille en  rullestol som veier 50,1 kg tom og med min vekt i tillegg alene med 1 og 1/2 hånd er ikke enkelt...men jeg har gode venner som stiller opp👍Tuuuusen takk,Mette❤️

 

Jeg har spurt barna om de blir flaue om jeg vil bli med på det som skjer  i morgen. Alle 3 sier :"klart du skal være  med,mor...."

Skal jeg?? Ok... nytt spørsmål:TØR jeg?

Off,jeg er så pinglete ...

 

Men jeg kan ikke bare være feig. Jeg kunne stukket hodet i sanden og gjemt meg. Jeg kunne sett på barnetog på TV og vinka t kongefamilien...

Da ville jeg gått glipp av barnetoget hvor mine barn og grandtante barn er... jeg vil nok høre korpset spille helt hjem,men vil likevel gå glipp av å stå parkert på fortauet,være en stolt mor, både se og høre barna spille...

 

Jeg tror jeg har bestemt meg: jeg vil også være med på festen ! Jeg vil feire Norge som den nordmann jeg er,med mine feil og mangler...

 

Magen min rumler fælt,og svetten siler nå når jeg har bestemt meg...

 

Jeg SKAL feire 17. Mai i år også. 

Jeg er den jeg er og ser ut som jeg gjør, men når jeg tenker meg om,så er det sånn for alle...

 

HA EN GOD 17.mai feiring( kanskje vi snakkes??)

 

Enda en ny milepæl( men dette stod lenger ned på lista mi)

 

 

Heisann du😃

 

Det er onsdag, som igjen betyr:

-opp kl 0345

-taxi hente meg 0500

-Stavanger

-4 timers dialysebehandling

-40 min fysioterapi

 

Nytt i dag:

-ortopediteknikk kl 13.30

Det betydde:

  • en og en halv time senere heim enn vanlig...      -men pytt,det går så greit...
  •  

I dag var jeg utrolig trett hos fysioen. Pga varmen de siste dagene,   har jeg inntatt myyyye mer væske en ellers.(8 dl er lov i døgnet(prøv selv inkl supper,saus,is grønnsaker å potet ) noe som betyr større trekk og belastning på kroppen.

 

Men møtte hos fysio ved godt mot, og hun ble imponert over framgangen...

Vi hadde litt hastverk fordi hun skulle være med meg til ortopeditekniker på Mariero.

Men jeg gikk og gikk og gikk og gikk... så bar det avsted til Mariero hvor jeg skulle prøve krykker ....

😱😱😱😱

 

det ble lite søvn i natt pga tanker om krykker på hjernen min..  

 

For en mnd siden laget Trond på ortopediteknikk avstøpning av den høyre hånda som bare har to fingre...

Han mente jeg på sikt ville klare  å bruke krykker derfor ville han lage til noe lurt på høyre håndtak....

 

I dag var dette klart og han ville jeg skulle opp  å stå,for å kjenne om det føltes trygt ut. 

 

Husk på at da var klokka passert 1400,jeg hadde trukket 4,2 liter væske og vært hos fysio, så jeg var dødssliten og mer PINGLETE enn vanlig.

 

Trond spurte om jeg ville  ta et par skritt,for  å kjenne om det var stødig.

Ok-tenkte jeg.Jeg prøver( en mann kan vel reise meg opp igjen??)Jeg tok forsiktig ett steg fram og flytta krykkene...

Wow-dette kjentes flott ut...👌

Jeg"tok ut" og 

Gikk framover - 8 skritt og tilbake til stolen det ble 8 til + 4 totalt i snuoperasjonen...

 

Trygt plassert i rullestolen,måtte jeg erkjenne at krykker kan også være et forflytningshjelpemiddel( meeeen ikkje neste uke-det tar den tida det tar😂)

 

Imellomtiden er det snakk om rullator og det var den som var målet mitt før krykkene...

Men nå har jeg altså vist at: 

Jeg fikk det til,men vil øve mer med fagfolk før jeg tør påstå jeg KAN😃

 

 

Øve,øve,øve jevnt å trutt.... det er minoppgave framover nå....

 

Ha en flott kveld👍

Tjohei her er jeg(igjen...)

Tjo og hei... her er jeg igjen....

 

Nå skjer det saker og ting her.... 

Nå kan jeg stolt si: jeg har en jobb...

Jeg er fortsatt i den spede begynnelsen,men om jeg kan finne noen som har lyst å handle disse produktene og kanskje finne noen som vil selge selv så er jeg godt i gang.... studer gjerne nettbutikken min: 

www.easyliving.itworkseu.com  

 

Her finner du kort og godt produkter for hud og kropp UTEN skadelige ting for deg og miljøet. 

 

De er  økologiske og blir framstilt av planter og urter....

 

Jeg er diabetiker og da har jeg problem med å få sår til å gro... men ved å bruke vår defining gel har jeg fått en fantastisk opplevelse. 

 

Etter at jeg amputerte i september har jeg hatt sår på stumpen min som ikke ville gro. 

Påskeaften startet jeg å smøre stubben med vår defining gel... 

I går sa hjemmesykepleierne: hva har skjedd her???

Jeg svetta på ryggen og ble iskald av frykt og tenkte: Herliga, nå begynne det å bli svart,og  svart betyr:AMPUTERING!!!

 

Lettelsen var derfor stor da hu fortsatte:her er helt fint og det har lukket seg nå .... 

Hæ ??? Tuller du ?

sa jeg

Nei det er kjempe flott...men litt tørt fortsatt men iallefall lukket 🏆

 

Stolt kunne jeg da fortelle om IT works sine produkter . Se gjerne bilder om dette på min facebookprofil😃( hvis jeg ikke har hjerne til  få ut bilder her)

 

Jeg fikk "x-files" feeling: "DU TROR DET IKKE FØR DU FÅR SE DET😀👍

 

Derfor vil jeg anbefale deg også å prøve  dette ... 

 

Bestill allerede idag!!!(kom  igang og kanskje få synlige resultater allerede til 17.mai eller til sommerferien😃

 

Her kan du få hjelp til å få svakere synlighet av arr/strekkmerker ( finnes også en tube som heter stretchmark)denne geléen mykgjør hard hud og tilfører huden rikelig med fuktighet så huden føles ut som babyhud... 

når jeg så dette resultatet i går, prøvde jeg noe nytt...

 

Har lenge hatt vonde sår i nesa(neserota) jeg hadde define gel på en q-tips og pensla på inne i nesen flere ganger i går. Jeg kjente fra 2.strøk,lindring . Fortsatte å smøre( 5 x før leggetid) og før natten sausa jeg inn både på utsiden og innsiden...

 

Idag var det spennende ... hadde det skjedd en forrandring? 

Javisst- jeg har ikke vondt lenger og det kom heller ikke ut blodblandet graps...( unnskyld detaljert info)så Joda jeg sier : "IT WORKS!"( oversatt:DET VIRKER😃)

 

Ta gjerne en titt innom nettbutikken min. Her er noe for de fleste som har kropp og hud👍

 

Vi har alle   vårt å stri med. 

 

Feks:  

?Føler du deg sliten og trett??? 

-Prøv våre shaker med vanilje eller sjokoladesmak (og les mer om den på nettbutikken min.)

-les også om det som  heter greens.

 

Det er også en deilig ?renseserie for ansiktet  og en ansiktsmaske..... 

avslutt gjerne dagen med vår nattkrem...

 

?Vi har produkter for øyne og  og lepper

 

Og denne geléen ( define gel )som virker på litt av hvert...

(Sjekk nettbutikken min)

 

Prøv det-det virker...😀❤️

 

Spør meg gjerne om du lurer på ting,så skal jeg svare etter beste evne....

 

Håper du finner noe for deg og dine behov i butikken min.

Ha en strålende flott dag👌

❤️❤️❤️❤️


Iris i 100

GOBBA NOA.... Nå sitte eg i stolen og tørke svette. 

 

Har nemlig utfordra meg sjøl veldig.... og nytt delmål er  nådd...100 skritt m /protese + prekestol hjemme... 

🇳🇴🇳🇴🇳🇴🇳🇴🇳🇴

Mathias på 11,5 år gikk bak meg med en  stol m hjul  så jeg kunne sette meg om nødvendig.... 

 

  • jeg klarte  strekningen jeg hadde tenkt UTEN å sette meg

Det jillaste va å sjå på Mathias og å høre han si: - oi,mor nå va du flinke🇳🇴

Ja,det e jo ikkje så mye å skryte av... 100 skritt😂😂😂😂👍- jepp - latterlig om eg sammenligne med deg,for du går MINST 10.000...(uten at du tenke någe særlig øve det)-men eg hale innpå,altså

😂😂😂😂😂

 

Å ja- det finnes mange med proteser som:

?går

?kjører bil

?kjører motorsykkel

?svømmer

?sykler

?springer

?danser 

?klatrer i fjell... 

 

-ære være dem for det👍

 

men( Ikke for å klage,kun opplyse):

 

  • Jeg hadde nok ett dårligere utgangspunkt før amputasjonen,pga mine tilleggssykdommer og handikap. 

 

Dessuten nekta eg å legge meg inn for opptrening... - hadde jo just komme heim itte 96 dagers innleggelse...

 

Istedet går jeg 2 ganger i uken til fysio på SUS og hun gir meg råd om hva jeg skal gjøre til neste gang...

-det ville tatt kortere tid med innleggelse og trening 3 økter hver ukedag... men pyttsan jeg har det ikkje travelt...

Det tar den tida det tar... 

 

-jeg setter meg et lite delmål hele veien,sånn at jeg ser jeg klarer noe -selv om det er skuffende lite - fordi jeg VIL så mye mer....

 

Men jeg vet selv at jeg faktisk gjør SÅ GODT jeg kan.

Istedet for å gi meg aldeles over,og la den onde overbevise meg om at jeg er ubrukelig ,lat og dum,la fantomsmertene ta fra meg mitt sosiale liv, så biter jeg tennene sammen og  prøver så godt jeg kan å ha et meningsfylt liv. Være mor for barna mine,være med venner,være Iris....

Jeg har fått en ro fra øverste hold og jeg hviler i at:

-jeg er god nok som jeg er

-mitt beste er nok❤️

 

Likevel tenker jeg: 

Et nytt mål må lages ... 

 

kan jeg klare å nå det i påsken??

 

Det hadde vært VELDIG stas å fått imponere fysioterapeauten min neste onsdag...

 

Hmmm får tenke som Pippi:

Det har jeg ikke prøvd på før,så det går sikkert bra....



Frustrasjon og fortvilelse....



 

I 1985 opplevde jeg (til da)mitt verste mareritt.... 
Jeg hadde akkurat blitt 14 år og syns livet egentlig var ganske greit.... 
Siste lørdag i oktober våknet jeg av en grusom lyd.... hva var det??? 
I etasjen under hadde mine foreldre soverom,og det var derfra lyden kom.... det var noen som skrek.... Det var bare mor og meg hjemme,så jeg skjønte skrikene kom fra henne. jeg kom meg ned og fikk se at mor nok var forferdelig syk-slik som dette hadde jeg aldri sett henne før.
Hun hadde diabetes og vi barn visste hva vi skulle gjøre når mor fikk føling. 
Jeg gikk på kjøkkenet og fant en rød tutekopp nevøen min pleide drikke av når han var hos oss. Jeg blandet sukker og vann og gikk inn til henne. Jeg fortalte henne hva jeg hadde gjort og at hun måtte drikke. Hun snakket ikke,laget bare masse lyder. Jeg fikk støttet henne opp med litt puter og prøvde å få i henne drikke. Mor sitt ansikt forandret seg i forferdelige grimaser som uttrykte  smerte og  raseri(sa hun i etterkant) 3 ganger tok jeg koppen inn i munnen for å få i henne sukkervann(blodsukkerapparat til privat bruk fantes Ik da-bare urinsticks til å sjekke urin med) men hver gang tuten kom til munnen brukte hun sin fulle styrke og slo koppen ut av hendene mine... 
jeg gråt i fortvilelse og avmakt over hvor håpløs jeg var,som ikke kunne få i henne dette vannet... så husket jeg vi hadde snakket om at om hun en dag ikke kunne snakke skulle hun blunke 1 gang for nei og 2 for ja....
Mens tårene stri-rant nedover kinnene mine,tok jeg hånden hennes og spurte: har du føling,mor?? Hun lukket øynene en gang og jeg tolket det som nei. 
Så spurte jeg: skal jeg ringe far ( som da var på jobb)jeg gjorde det og forklarte situasjonen innimellom masse hulking. Han ringte legen og legen kom hjem til oss. Gjorde litt undersøkelser og begynte å ta opp glukose sprøyta. Mor blunket for nei og viste med hele ansiktet at hun var redd.. jeg sa til legen: jeg tror ikke mor har føling. Han snudde seg mot meg og kom helt opp i trynet mitt så barten snittra kinnet mitt også sa han: Er det du eller meg som er legen her? Jeg svarte: det er du,men det er min mor- og sånn har hun aldri vært før. Så finner han den store sprøyta som er fylt med glukose,mor blunker for NEI og jeg sa vær så snill ikkje gjør det mor prøver å forhindre stikket,men han stakk henne og en bitteliten stund etterpå falt mor i koma. Jeg var sikker på at mor døde i det øyeblikket  og gråt mens jeg ropte til legen: Du drepte mor mi....  
- [ ] han hadde allerede ringt  ambulanse og den hentet mor og der stod jeg igjen alene....
- [ ] Jeg ringte til far og sa at jeg ville kle meg og gå  imot han så kunne jeg følge han hjem. 
- [ ] Jeg gikk og gikk og kom helt til innkjørselen
Til Titania i bjånesbakken. Da kom far og mens jeg satte meg i bilen sa han at vi skulle kjøre å besøke mor...vi satte kursen mot Stavanger og etter mye "om å men" fikk vi besøke mor.... vi fikk vite at mine observasjoner var riktige og at det jeg ble vitne til hjemme var galskap. Hun hadde nemlig fått hjerteinfarkt.
Dessverre døde mor et par uker senere.., og jeg har alltid klandret den legen som var hos oss for at jeg ble morløs... fordi hjertet ble utsatt for sukkerbelastning når jeg sa det ikke var føling ....
Jeg syns han var en veldig dårlig lege.    Hmmm det latterlige nå er at:
1/4 blir han min og barnas fastlege fordi det var smartest å flytte over til han siden min nåværende fastlege skal  begynne i hans stilling fra 1/6..... nå håper jeg ikke verken jeg eller barna må t fastlegen fra 1/4-1/6.... jaja- då velge me selvfølgelig legevakten..
.
I dag ville mor blitt 74 år,men rakk bare  å leve 42 år.... ja- i disse dager er tankene i forbindelse m bytte av fastlege og mor sin bursdag.

❤️❤️❤️❤️❤️

Frustrasjon og fortvilelse i forbindelse med bytte av fastlege...


(Illustrasjonsfoto)

 

I 1985 opplevde jeg (til da)mitt verste mareritt.... 
Jeg hadde akkurat blitt 14 år og syns livet egentlig var ganske greit.... 
Siste lørdag i oktober våknet jeg av en grusom lyd.... hva var det??? 
I etasjen under hadde mine foreldre soverom,og det var derfra lyden kom.... det var noen som skrek.... Det var bare mor og meg hjemme,så jeg skjønte skrikene kom fra henne. jeg kom meg ned og fikk se at mor nok var forferdelig syk-slik som dette hadde jeg aldri sett henne før.
Hun hadde diabetes og vi barn visste hva vi skulle gjøre når mor fikk føling. 
Jeg gikk på kjøkkenet og fant en rød tutekopp nevøen min pleide drikke av når han var hos oss. Jeg blandet sukker og vann og gikk inn til henne. Jeg fortalte henne hva jeg hadde gjort og at hun måtte drikke. Hun snakket ikke,laget bare masse lyder. Jeg fikk støttet henne opp med litt puter og prøvde å få i henne drikke. Mor sitt ansikt forandret seg i forferdelige grimaser som uttrykte  smerte og  raseri(sa hun i etterkant) 3 ganger tok jeg koppen inn i munnen for å få i henne sukkervann(blodsukkerapparat til privat bruk fantes Ik da-bare urinsticks til å sjekke urin med) men hver gang tuten kom til munnen brukte hun sin fulle styrke og slo koppen ut av hendene mine... 
jeg gråt i fortvilelse og avmakt over hvor håpløs jeg var,som ikke kunne få i henne dette vannet... så husket jeg vi hadde snakket om at om hun en dag ikke kunne snakke skulle hun blunke 1 gang for nei og 2 for ja....
Mens tårene stri-rant nedover kinnene mine,tok jeg hånden hennes og spurte: har du føling,mor?? Hun lukket øynene en gang og jeg tolket det som nei. 
Så spurte jeg: skal jeg ringe far ( som da var på jobb)jeg gjorde det og forklarte situasjonen innimellom masse hulking. Han ringte legen og legen kom hjem til oss. Gjorde litt undersøkelser og begynte å ta opp glukose sprøyta. Mor blunket for nei og viste med hele ansiktet at hun var redd.. jeg sa til legen: jeg tror ikke mor har føling. Han snudde seg mot meg og kom helt opp i trynet mitt så barten snittra kinnet mitt også sa han: Er det du eller meg som er legen her? Jeg svarte: det er du,men det er min mor- og sånn har hun aldri vært før. Så finner han den store sprøyta som er fylt med glukose,mor blunker for NEI og jeg sa vær så snill ikkje gjør det mor prøver å forhindre stikket,men han stakk henne og en bitteliten stund etterpå falt mor i koma. Jeg var sikker på at mor døde i det øyeblikket  og gråt mens jeg ropte til legen: Du drepte mor mi....  
- [ ] han hadde allerede ringt  ambulanse og den hentet mor og der stod jeg igjen alene....
- [ ] Jeg ringte til far og sa at jeg ville kle meg og gå  imot han så kunne jeg følge han hjem. 
- [ ] Jeg gikk og gikk og kom helt til innkjørselen
Til Titania i bjånesbakken. Da kom far og mens jeg satte meg i bilen sa han at vi skulle kjøre å besøke mor...vi satte kursen mot Stavanger og etter mye "om å men" fikk vi besøke mor.... vi fikk vite at mine observasjoner var riktige og at det jeg ble vitne til hjemme var galskap. Hun hadde nemlig fått hjerteinfarkt.
Dessverre døde mor et par uker senere.., og jeg har alltid klandret den legen som var hos oss for at jeg ble morløs... fordi hjertet ble utsatt for sukkerbelastning når jeg sa det ikke var føling ....
Jeg syns han var en veldig dårlig lege.    Hmmm det latterlige nå er at:
1/4 blir han min og barnas fastlege fordi det var smartest å flytte over til han siden min nåværende fastlege skal  begynne i hans stilling fra 1/6..... nå håper jeg ikke verken jeg eller barna må t fastlegen fra 1/4-1/6.... jaja- då velge me selvfølgelig legevakten..
.
I dag ville mor blitt 74 år,men rakk bare  å leve 42 år.... ja- i disse dager er tankene i forbindelse m bytte av fastlege og mor sin bursdag.

❤️❤️❤️❤️❤️

 

TORSDAG-EN GLEDENS DAG...❤️❤️❤️



Torsdag ble en gledens dag...

Dagen startet som vanlig med:

❤️å vekke barna

 ❤️spise frokost

❤️sjekke at de var skoleklar  -også gikk de på skolen.

-Så var det min tur å bruke badet.

Nå går jeg jo ut til badet selv,med protesen på -selvfølgelig og prekestol 😃(og tilbake t stolen i stua😉)
🌺🌺🌺🌺🌺

Så kom min snille og hjelpsomme hjemmehjelp,og hjalp meg med forskjellige ting.

-Plutselig hørte jeg en herrestemne rope"hallo?" I gangen nede...- det var kommunens vaktmester (eller han  som leverer ut hjelpemidler til oss som trenger det.)som ropte.
Jeg fikk sommerfugler i magen,da jeg gjenkjente stemmen( ble nesten som når man venter på nissen m julegavene )
Jeg ble sååå glad at jeg sa til hjemmehjelpen: ååå- dette er så spennende... at eg pisse nesten i buksa-hva kommer han med idag,tro?(ventet på rullestol,lenestol,sklisikre matter, avkastningsbord.... osv)
Hjemmehjelp en (fra Polen) sa: oi,Iris du pissa bokso???
Jeg lo,å sa:Neeei-det er bare en norsk talemåte... vi lo veldig av dette... 

Så kom vaktmesteren opp å fortalte at jeg ENDELIG hadde fått rullestolen som ble søkt om  1.november 2016...
En flottere utgave enn den jeg lånte fra kommunens lager .
Den hadd nemlig Ik amputasjonsstøtte, så stubben hang nedover hver gang jeg reiste til sus for behandling... 

ikkje for å klage altså:
men smertene jeg fikk av å sitte m stubben rett ned i 90 min hver vei har vært grusomme. Det har ført til at  jeg prøvde å legge den over den andre(men ble for kort)-så i hver hump falt den ned.., jeg prøvde å forandre sittestilling- men da ble det trykksår på rumpa  pga og vondt i ryggen pga feilbelastning... 😱
onsdag var det uutholdelig og jeg prøvde å holde meg oppe ved å heise meg opp med armene. De igjen,har senebetennelse så jeg klarte ikke sitte "oppheist" så lenge om gangen😱

Derfor ble jeg veeeldig glad at den nye rullestolen har kommet...

Den er laget etter mine mål...og har amputasjonsstøtte og greier, pluss en fjernkontroll som jeg kan lene meg bakover om jeg vil sove osv.... kort fortalt :
JEG BLE KJEMPEFORNØYD👍👍

Josefine og min gode venninne Anita,tok meg med på en test-tur i nabolaget. Deilig med frisk luft i tryne.Jeg fikk brukt kjøreposen og mine spesialsydde hansker med varmetråder ,så jeg frøs ikke😃
I løpet av turen fant jeg ut at noe måtte justeres litt,så det tok jeg med ergoterapeauten på SUS fredag...

Men turen til Stavanger og heim  på fredag var altså en sann glede❤️.  
Ting begynner å ordne seg og jeg synes det er bra at tilpassede hjelpemidler kan være med å gjøre hverdagen min myyye enklere...

Nå skal resten av helga nytes hjemme...

 


❤️God helg❤️

Jiiiiipppppiii

Etter måneder med venting,trening,snått( til tider blod og svette også)tårer.... Er første del-mål nådd👍🇳🇴
Fysio på Sus he hatt tru på meg hele veien,og jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle prøve å imponere henne idag.... 

EG KLARTE DET👌🇳🇴

Tenk-HU blei så rørt at auene svetta❤️

Dagens program var å prøve å reise seg opp fra rullestolen, å så se om jeg kunne stå litt. 5 sekunder og fram til 25.....- jeg har jo ikke gjort det siden 29/7.
- jeg vet det er utrolig barnslig , men jeg føler meg litt stolt. 
Nå er videre plan til å bli vant m dette-det var UTROLIG stramt,så jeg må bare ta tiden til hjelp og gå igang med delmål 2...

Ha en flott kveld😅

trim.E82E338A-349D-4EE3-BCC6-609AF9827751

Etter måneder med venting,trening,snått( til tider blod og svette også)tårer.... Er første del-mål nådd👍🇳🇴
Fysio på Sus he hatt tru på meg hele veien,og jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle prøve å imponere henne idag....

EG KLARTE DET👌🇳🇴

Tenk-HU blei så rørt at auene svetta❤️

Dagens program var å prøve å reise seg opp fra rullestolen, å så se om jeg kunne stå litt. 5 sekunder og fram til 25.....- jeg har jo ikke gjort det siden 29/7.
- jeg vet det er utrolig barnslig , men jeg føler meg litt stolt.
Nå er videre plan til å bli vant m dette-det var UTROLIG stramt,så jeg må bare ta tiden til hjelp og gå igang med delmål 2...

Ha en flott kveld😅

PUNKTUM???



Punktum???

I går var en ufattelig trist dag....
Å følge familie,venner  eller uansett hvem det er til graven,så er det alltid en trist affære....

Jeg var ikke nær familie,men både meg og ungene kjente avdøde (Willy)veldig godt....
Vi opplevde at han brydde seg om oss... Han jobba på skolen,og han "SÅ" barna mine-han snakket med dem på en utrolig måte,når han visste jeg var innlagt.
Noe ungene satte veldig pris på.

Selv opplevde jeg at det var flott å snakke om alt,sammen med han.
Spesielt  var det å kunne snakke med en som forstod meg.... 

Det er ikke enkelt å være en syk forelder ... 
men jeg bestemte meg tidlig for å legge alle kort på bordet og la barna få vite hva som skjer,dette syns Willy var en god idé,(han var jo selv pappa til 2 flotte barn)og derfor gjorde jeg det,så ungene har egentlig et "avslappa" forhold til mine diagnoser.De får vite hva som skjer,i stedet for å gå rundt å lure selv....(å male situasjonen verre i hodet sitt)

Å snakke med Willy Ang.hvordan jeg selv hadde det,var også flott ... fordi jeg visste han forstod .... han kjente på de samme tingene selv. Helt friske kan ikkje sette seg inn i hvordan det er å være kronisk syk.
Det var utrolig å høre på ham når han delte sine opplevelser.

Datteren hans sa så flott ved siden av båren: pappa ,uansett hva det var vi trengte hjelp til,hadde du alltid et råd,hun kunne ikke huske at Willy noen gang hadde svart: jeg vet ikke....

Jeg er så hjertens enig...
Willy hadde alltid et råd....
Willy hjalp meg utrolig mye,"bare" ved å være den han var. Tenk han kom inn på dialysen til meg når han selv var innlagt.
Kåss gjenge det,Iris??? 
Det gjør noe med deg,når han selv var tilkoblet intravenøst,av og til slanger i både nesa og hånda... gikk bøyd pga smerter ...
likevel var han et eneste stort smil- et ekte smil,fordi han smilte fra hjertet...
Vi kunne snakke om alt,og prøvde å oppmuntre hverandre i  vår fortvilte situasjon..
Og alltid var vi innom Jesus og himmelen...
Det er derfor jeg har overskriften med spørsmålstegn....
Punktum??? 

Willy forlot oss her på jorden 12/1, men han vil leve videre i manges hjerter... Willy sin reise her er over ja,men han er nå inne i himlen og får fortsette videre sammen med Jesus.... så heldigvis ikkje et punktum,nei eg he mer tru på et:"på gjensyn" 
- og samtidig minne om at:
- lev hver dag som om det er den siste ...,

❤️Jeg lyser fred over Willy Sæther's minne❤️

 

 

Når hjelpemidler IKKE gjør livet enklere likevel😱😱😱

Torsdag fikk jeg hjem en del hjelpemidler... 👍👏👏👏👍
Gleden var stor,siden ventetiden hadde vært lang.
Dette var jo søkt om i august 2016....

Det jeg gledet meg mest til,var en lenestol med bevegelige armer.
3 sterke mannfolk bar det tunge spetakkelet opp mellom haglebygene som kom med (u)jevne mellomrom.
De demonterte den jeg hadde fra før, og bar ut del for del,fordi den gamle var vel så tung (om ikke tyngre)som den nye. 

Jeg fikk litt innsyn i fjernkontrollen og en pinne under det ene armlenet.
Jeg tenkte pinnen var til å ta opp eller til side armlenene ...
Men:NEIDA!!! Den kunne svinge hele stolen til en av sidene...
-joda,greit det,men HVOR  var låsen til armlenene???(leter fortsatt )

Måtte innse etter 1732 forskjellige trykk på kontrollen at armlenene ikke gjør noe annet enn å stå fast...😱
Disse var bittelitt lenger på den nye stolen,som igjen betydde -mindre plass til sklibrettet😱

Jeg begynte å svette på ryggen,og sa til vaktmesteren: jeg tror jeg heller vil ha den gamle tilbake.
Han kikka på meg,smilte og sa at : vi er alle redd for nye ting. Prøv noen dager....

Da de 3 mennene tok med verktøy og plast og gikk,prøvde jeg å komne meg i stolen...
Det VAR vanskelig,og tok tid- men jeg greide det👍
Stolen var god å sitte i,og har mange finesser(bare ikke det jeg hadde bruk for)

Det nærma seg middagstid så jeg måtte over i den elektriske arb.stolen min igjen....Off -
jeg kavet fryktelig(for armene er fulle av senebetennelse)
Kom etter mye om og men over i arb.stolen, og kjørte på kjøkkenet for å begynne på middag. Meny:
-Steikt torskerogn
- smørdampa grønnsaker
- -løksmør
- -poteta 
- For ett måltid...
-  jeg ble aldeles sprekkmett og skyndte meg å få inn i oppvaskmaskinen...starta den og skulle inn til lenestolen...
- Nå var jeg både mett og trett og da ble det veldig vanskelig å komme over.... men etter en 30 min. var jeg på plass og kunne lukke øynene .
- Resten av torsdagen gikk greit for da satt jeg"bare" der...😄

- Neste morgen(fredag den 13.😱) begynte dårlig.
-  Jeg sover nemlig i lenestolen og er litt stiv og støl pga mine sammensatte diagnoser- men morgenen starter jo kl  0400 tre dager i uka,og dette var sånn en dag.
- Kanskje du også  hadde vært litt stiv i muskulaturen på det tidspunktet😂
- Jeg kom meg over til neste stol ( do-stol som skulle ta meg ut til heisen) men kjente at dette er ikje greit-jeg var REDD... men vel framme i heisen kjørte jeg ned trappa og kom meg over i rullestol og ut i taxien som skulle ta meg til Stavanger til dialyse ....

- Kl 1500 var jeg hjemme igjen,og kom meg opp greit . Fra heis til do-stolen jeg bruker inn-ut fra stua t heis begynte det å bli problematisk .... jeg var sååå trøtt . Ville bare over i lenestolen og slappe av....

- Klar for siste økt fikk jeg plassert sklibrettet,men noe gikk galt😱
- Plutselig lå jeg på golvet,slo meg i hodet og ryggen(ikkje for å syte- bare opplyse) jeg hadde heldigvis folk her som visste å bruke løfteheisen,så hun fikk meg fort opp i stolen.....
- Da jeg var plassert trygt fikk jeg en reaksjon.... jeg var virkelig lei meg og hadde forferdelig vondt i halebenet.... har bestemt meg for å spør om jeg kan få den gamle stolen tilbake... den har jeg brukt siden 1/11-16 og vært skeptisk,ja,men aldri så redd som jeg er nå...

- I kveld skal jeg på kino m/barna og MÅ igjen på sklibrettet(hvis eg tør)- men syns det er viktig å gjøre noe sammen med barna,så jeg MÅ bare "kvinne" meg opp!!!! Jeg kan ikkje være så pinglete vel?
- så tror jeg skal tørre(er jo Ikke fredag den 13 i dag😜😂)

Ha ei nydelig helg,folkens👍



HOLDT FOR NARR???

 

8 dager før amputasjon av høyre fot,ble det søkt om noen hjelpemidler så jeg skulle klare meg best nulig selv hjemme... Av erfaring vet jeg at NAV jobbe ufattelig tregt,pluss at jeg ikke er den eneste som trenger hjelp i Rogaland. 
Jeg lå 9 uker på sykehuset etter amputasjonen og tenkte at noe bør jo ha kommet på plass.
Da jeg kom hjem 1/11-16 etter å ha vært borte fra heimen siden 29/7-16 var jeg både glad,spent,skeptisk og livredd...

-hva ventet meg hjemme av hjelpemidler?
-jeg hadde jo ikke vært hjemme uten to føtter før.

Vel hjemme,kjørte taxisjåføren meg inn i gangen,han måtte skynde seg videre og hente andre,så jeg takket for turen og hjelpen... Da han lukket gatedøren kikket jeg meg rundt i gangen nede og konstanterte at det KUN hadde kommet  et sklibrett (som var alt for langt for de revmatisme plagede armene mine...)
Årh-der satt jeg ute av stand til å komme meg over fra rullestol til trappeheisen. 😱Da brast det skikkelig for meg....😱

-jeg måtte forsone meg med at mitt liv som krøpling startet der og da..( hadde jo levd i en beskyttet tilværelse på sykehuset)
Jeg gråt like mye som jeg gjorde da far døde .... jeg kunne slippe følelsene ut,siden jeg var alene. 
Jeg gråt:
-i sorg og avmakt 
-fortvilelse
-raseri over hjelpemiddelsentralen 
-smerter
- -min nye krøpling tilværelse ..
- 😭😭😭😭😭
Tror jeg gråt et kvarter minst....

Sååå sa en stemme i hodet mitt: har du tenkt å sitte her? Skal du ikke opp? Du må ta deg  sammen ,du har 3 barn - de trenger deg...
Jeg tørka tårene og tok meg samnen og sa til meg selv:
Ta deg i hop - maaange har det myyye verre enn deg....

Jeg tok opp telefonen og ringte hjemmesykepleien,en blid stemme kvitret så fint i andre enden:så fint ar du er hjemme igjen,Iris,jeg kommer opp med en gang....
Hun kom og fikk sklibrettet på plass og jeg kom meg over i heisen,kjørte opp og der var det en do-stol som skulle få meg fra heisen og inn i stua til hvilestolen min.
Det var det som var av hjelpemidler .5 uker tok det før jeg kom meg på kjøkkenet (ved hjelp av el.arbeids-stol )
-hvem vil lage mat fra en do-stol?)
Nå tenkte jeg at resten sikkert va rett rundt hjørnet,men per i dag er status uendret. Jeg venter ennå...
Ringte hjelpemiddelsentralen i dag og den dama jeg snakket med sa: 
dette har blitt utlevert før jul fra oss..,.
HÆ?? Det har ikkje jeg sett noe til....
Men etter en ny Tlf til noen som styrer med dette fant jeg ut at dette står lagret på Solbø og den/de som har nøkkel er syk/e....
- [ ] Derfor er jeg en smule sur i dag... jeg søkte ikke på dette for moro;men fordi jeg har et(desperat) behov for disse tingene,så finner jeg ut at de er  i bygda men INNELÅST på et lager....
- [ ] Forstå det den som kan.....
- [ ] Jaja kanskje det venter en hyggelig overraskelse når jeg kommer hjem fra dialyse i morgen.....
- [ ] Det blir spennende å se. I morgen er det mye på programmet. Først dialyse og så full fart til neste avtale...( den skremmer meg ganske,men kan vel ikke være verre for meg enn andre?
- [ ] 
💕Den som venter på noe godt,venter ikke forgjeves....💕
- [ ] 

GODT I GANG MED 1.PROSJEKT 2017


 

En uke godt inn i 2017 og jeg er i gang med mitt 1.prosjekt dette året.... Hva går det ut på?
Jo,komme meg på beinA.... 
DVS:jeg har fått protese nå. Jeg er aldeles i startfasen.Dette må tilvennes. Jeg er nå oppe i 45 min 3 x daglig. Det er bare å sitte med den enda. Skinnet på den amputerte stumpen er veeeldig tynt og må herdes. Det skal jo tåle like mye som  din hæl... og sår bør jeg helst ikke få.Derfor gradvis tilvenning...

Dette er veldig spennende... -hvordan vil det gå? 
-Kan jeg klare å få det til?

Sier som en kjent barne/TV skikkelse sa en gang: Det har jeg ikke prøvd på før,så det går sikkert bra😃

Protesen jeg har nå er "bare" en forflytningsprotese.dvs inn/ut av rullestol,fra rullestol og inn/ut av bil,reise seg å stå for å trekke av/på bukser osv... klarer jeg  dette vil hverdagen min plutselig bli mye enklere... så jeg håper å klare dette innen sommeren...(men har jo ikke noe balanse og skryte av så mulig eg trenge lenger tid)

Prosjekt 2: prøve å gå fra stue-bad... men nytt problem:
Du ville brukt krykker, jeg:har bare 1 tommel  og en bøyd pekefinger som ikke er brukende til så mye.... iallefall egner høyre hånd seg ikke til å holde rundt et krykkehåndtak.
Men,kanskje hjelpemiddelsentralen kan ha noe lurt til meg?
Så kanskje ved hjelp av krykker kan jeg på sikt bli god nok til å flytte meg selv.
-men jeg har det ikke travelt...
Jeg føler en fred inni meg
Jeg føler meg så på riktig vei,men jeg må ta det i mitt tempo... protesen er knallstram og tung,men faktisk lettere enn min virkelige fot var...( rart  hvor fort en glemmer😂)

om jeg ikke skulle klare noen av målene,så er det ikke et nederlag uansett... 
FORDI:
jeg vil ha 2 føtter og føle meg som et helt menneske og ikke som et monster slik jeg føler meg nå(håper jeg er et vennlig monster😉)
- Så når noen glor og hvisker når de ser meg (med protesen på )skal jeg smile til dem å si:JEG SYNS OGSÅ PROTESEN ER FIIIN😂😂😂😂


TAKK FOR DET GAMLA

Nå lukkes døren snart i 2016....

Vil ønske alle mine lesere og følgerne ALT godt i det nye året.... 
jeg gleder meg til å møte 2017. 

2016 inneholdt mange ting,mye jilt og greit,men dessverre også mye leit... likevel sitter jeg og kjenner på en stor takknemlighet😃
Etter en del sykehusinnleggelser er jeg tross alt hjemme🇳🇴hjemme hos dem jeg elsker høyere enn alt.... 💕💕💕
langt fra 100% prosent frisk, men god nok👌men jeg kom meg hjem i live,kjenner på en glede av å få en ny dag,fylt med ny nåde. 
Jeg tar meg sammen og prøver å være en god mor. Her i huset sier vi:jeg er glad i deg, så ofte vi kan,og gir hverandre gode klemmer.💕💕💕
Etter å ha mistet en del av høyre fot har jeg mye fantomsmerter(det unner jeg ingen) jeg har vanvittig sterke medisiner,men vil ikke sitte sløv sammen med ungene. Det hender jeg verker så intenst at tårer renner stille nedover kinnene mine,da kommer en av ungene bort gir meg en god klem og sier:Jesus passe på deg,mor....❤️👍
Ja,det gjør han virkelig❤️❤️❤️
Jeg ble rikt velsignet med 3 flotte barn,som har gitt meg enorm stor glede så lenge de har levd ,men dette året var spesielt.
 Å sitte foran dem å si: imorgen skal de ta foten min,men det er ikke sikkert jeg vil overleve inngrepet.... vi hadde en fin stund på sus og vi klemte hverandre lenge og vel... etter 23 timer og 42 min.våknet jeg og d første jeg gjorde var å sende meld til barna... jeg skrev:
kjære diamantene mine. Jeg våknet just,alt er vel,men fryktelig trett jeg ringer etter skoletid hilsen monster-mor....
-Tok ikke lang tid før jeg fikk til svar:
så deilig du er våken. Vi gleder oss til å besøke deg, om du mangler fingre og fot er det du som er mor. - ikke et monster-vi elsker deg alltid uansett ..,,
Rart hvordan det verste blir til det beste. Den meldingen gjorde  noe med meg... JA,barna skal få mor igjen...., det er mitt håp for 2017,bli en mye bedre mor og et bedre menneske.... 

et annet høydepunkt var å bli invitert til lunsj med kongefamilien. Det var veldig flott. Og alle gode opplevelser med mine beste venner som strekker seg utrolig langt for at jeg skal ha det bra. De har hjulpet meg å komme avsted på dagsturer så jeg får kose meg m barna og skape gode minner....
Så ja- jeg har uendelig mye å være takknemlig for i år..
Håper 2017 blir et skikkelig fint år for oss alle .... litt vet jeg skal skje om ikkje så lenge .... så det blir spennende tider.
Men bare jeg kan få leve i 2017,og å bli en bedre mor og et bedre menneske så skal jeg være fornøyd.
Godt nyttår alle sammen,og håper at dere vil følge bloggen min i 2017 også 👌❤️💕
Klem...,

TAKK FIR DET FAMLA

Nå lukkes døren snart i 2016....

Vil ønske alle mine lesere og følgerne ALT godt i det nye året.... 
jeg gleder meg til å møte 2017. 

2016 inneholdt mange ting,mye jilt og greit,men dessverre også mye leit... likevel sitter jeg og kjenner på en stor takknemlighet😃
Etter en del sykehusinnleggelser er jeg tross alt hjemme🇳🇴hjemme hos dem jeg elsker høyere enn alt.... 💕💕💕
langt fra 100% prosent frisk, men god nok👌men jeg kom meg hjem i live,kjenner på en glede av å få en ny dag,fylt med ny nåde. 
Jeg tar meg sammen og prøver å være en god mor. Her i huset sier vi:jeg er glad i deg, så ofte vi kan,og gir hverandre gode klemmer.💕💕💕
Etter å ha mistet en del av høyre fot har jeg mye fantomsmerter(det unner jeg ingen) jeg har vanvittig sterke medisiner,men vil ikke sitte sløv sammen med ungene. Det hender jeg verker så intenst at tårer renner stille nedover kinnene mine,da kommer en av ungene bort gir meg en god klem og sier:Jesus passe på deg,mor....❤️👍
Ja,det gjør han virkelig❤️❤️❤️
Jeg ble rikt velsignet med 3 flotte barn,som har gitt meg enorm stor glede så lenge de har levd ,men dette året var spesielt.
 Å sitte foran dem å si: imorgen skal de ta foten min,men det er ikke sikkert jeg vil overleve inngrepet.... vi hadde en fin stund på sus og vi klemte hverandre lenge og vel... etter 23 timer og 42 min.våknet jeg og d første jeg gjorde var å sende meld til barna... jeg skrev:
kjære diamantene mine. Jeg våknet just,alt er vel,men fryktelig trett jeg ringer etter skoletid hilsen monster-mor....
-Tok ikke lang tid før jeg fikk til svar:
så deilig du er våken. Vi gleder oss til å besøke deg, om du mangler fingre og fot er det du som er mor. - ikke et monster-vi elsker deg alltid uansett ..,,
Rart hvordan det verste blir til det beste. Den meldingen gjorde  noe med meg... JA,barna skal få mor igjen...., det er mitt håp for 2017,bli en mye bedre mor og et bedre menneske.... 

et annet høydepunkt var å bli invitert til lunsj med kongefamilien. Det var veldig flott. Og alle gode opplevelser med mine beste venner som strekker seg utrolig langt for at jeg skal ha det bra. De har hjulpet meg å komme avsted på dagsturer så jeg får kose meg m barna og skape gode minner....
Så ja- jeg har uendelig mye å være takknemlig for i år..
Håper 2017 blir et skikkelig fint år for oss alle .... litt vet jeg skal skje om ikkje så lenge .... så det blir spennende tider.
Men bare jeg kan få leve i 2017,og å bli en bedre mor og et bedre menneske så skal jeg være fornøyd.
Godt nyttår alle sammen,og håper at dere vil følge bloggen min i 2017 også 👌❤️💕
Klem...,

Da gråt jeg......❤️



Lørdag var hele familien på julehandel på kvadrat.
Takket være en kjempesnill venninne som tok seg tid til å kjøre oss,og tilbringe dagen sammen med oss👌(her snakke me et halvt døgn,nesten)vi hadde en alle tiders dag( eneste som klaget var visa-kortet som hadde hete-tokter til tider)

Om morgenen satt jeg og noterte på lista mi hva jeg skulle kjøpe. Jeg spurte gutten min siden vi var alene i stua da: hva ønsker du deg til jul?
-Kjente jeg småsvetta litt,mens jeg venta på svaret,for en vil gjerne se tindrende glade barn på juleaften. Jeg tenkte lista hans ville se slik ut:

🎅skywalker
🎅iPad
🎅nettbrett
🎅slalomutstyr

-jeg ble helt satt ut da han kom bort til meg,la sin 11 år gamle hånd på armen min,strøk den,kikket på meg og sa:" jeg ønsker meg AKKURAT det jeg får,mor....Da gråt jeg....,
For en nydelig ting å si.....💕 skulle ønske jeg kunne kjøpe  noe av det jeg nevnte over,til han...(for jeg vet han ønsker seg dette)
Hvis noen skal  selge brukt,Ta gjerne kontakt med meg....👌

I jula er det ikke enkelt å ha ei lita trygd som skal deles på 4.men,vi skal kose oss vi også,med god mat osv.
Problemet er at jeg får penger inn 10/12 som ska vare til 20/1 og 1/1 slutte frikortet å virke så da må jeg betale full pris på medisiner o.l....
Men jeg har gitt meg selv ett løfte og det er at barna aldri skal gå sultne til sengs....
Derfor kan jeg ikke gi barna gaver til 1000-vis av kroner.

Det både varmet og gjorde vondt i hjertet da han sa:jeg ønsker meg akkurat det jeg får,mor❤️❤️❤️
Nå når alle gaver er kjøpt inn,senker jeg skuldrene og begynner å glede meg til jul....
Jeg vil helt til slutt takke alle som hjelper meg med alle slags ting: handling,klipping av hår,klipping av plen,julekaker,transport hit og dit. Løfting/bæring av meg,besøk,Tusen takk for blomster og flotte hilsener.... jeg er utrolig heldig som har så mange gode venner💕
TUSEN TUSEN TAKK❤️
-🎅ønsker dere alle en riktig god jul🎅

💕💕💕💕Den som venter på noe godt,venter ikke forgjeves💕💕💕💕🇳🇴




Torsdag i denne uken (1/12-16);4 uker etter utskrivelse fra et 96 dagers langt sykehusopphold,kom ENDELIG  den elektriske arbeidsstolen (som ble søkt om for 3 mnd siden....)👌👌
Nå må det prøves og feiles,så blir den et fantastisk hjelpemiddel. Jeg fikk ikke kjøreopplæring(fordi jeg "stod" på farten t avtale på SUS)men jeg prøver meg litt på egenhånd av og til. Kan iallefall snu på en 10-øring👍
her er mye lått og leven😂
Men som sagt ;ser jeg for meg at dette kommer til å bli et flott hjelpemiddel. Jeg må bare øve og øve...
Den verste utfordringen er å komme fra lenestol -til el. arbeidsstol og tilbake igjen. 
Jeg bruker nemlig et sklibrett for å flytte meg fra den ene stolen til den andre. 
Men det er ikke så enkelt med dette brettet fra lenestolen,fordi armlener på lenestol ikke kan flyttes bakover eller til siden så sklibrettet får en grei plass...Derfor er  forflytning fra lenestolen litt i skumleste laget ..., men merkelig nok,det har gått godt i 4 uker iallefall. Det er ikke bare bare å få med seg ei svær skinke ( heldigvis er den myk og kan presses litt 😂😂😂😂👌) akkurat forbi armlenet ,men har rimelig sterke armer,men bare to fingre på høyre hånd-så er det litt utfordrende for meg.
(Teip sammen de tre siste fingrene på din høyre hånd i noen timer og få litt følelse av hvordan den delen er,vi tenker ikke over hvor mye vi bruker fingrene... når du teiper dine har du fortsatt en fordel,du kan bruke dine dine som litt støtte,den fordelen har ikke jeg,men har lært meg til å bruke det jeg har til rådighet,men ikkje enkelt å heise seg opp ved hjelp av 2 fingre,men har jo en god porsjon stahet så....)
Jeg har søkt om ny lenestol med flyttbare armlener og hvis den søknaden går gjennom,og jeg får sånn en,vil det bli fantastisk.... så jeg avslutter som jeg begynte:DEN SOM VENTER PÅ NOE GODT,VENTER IKKE FORGJEVES💕💕💕
Nyyyt lørdagen ,folkens💕💕💕

💕💕💕Ny(og litt skremmende)virkelighet💕💕💕


Det har skjedd en del på 96 dager....

Jeg har nok befunnet meg i min egen lille boble i den tiden.... men nå er jeg altså hjemme igjen.
Det er det som er litt skremmende,nå er hverdagen i full gang igjen,med lekser og middagslaging osv. Heldigvis he eg god hjelp fra kommunen...
Jeg tenker at kanskje jeg kan klare det... 
jeg klarer kanskje å:

?være mor for barna mine? 
?å være hjemme med de hjelpemidlene jeg har til rådighet?

Hvordan finner jeg ut av det?- jo jeg må bare prøve....
Jeg ble trillet inn i gangen av taxisjåføren,så kom jeg meg over i heisen og kjørte opp trappa. Der ventet en kontorstol m:armlener. Og jeg kom meg over på den også. Eldstejenta mi var med og sikret meg (siden dette var litt annerledes enn det jeg har trent på på sykehuset)men tror at jeg med tiden blir trygg på forflytning her hjemme også. Så trillet datteren meg inn i stua og jeg kom meg opp i lenestolen. Jeg satte meg godt til rette i stolen og konstaterte  at:
det gikk godt,og at det ble  1-0 til meg i 1.runde🏆👌
For håpe det går like godt kl 0400 i natt når jeg skal gjøre meg klar til å ta taxi kl 0500 til sus og dialyse....

🏆🏆SEIER🏆🏆

Neida.... Bloggen er ikke nedlagt.... Bare jeg som har vært skikkelig på felgen i ukesvis.
Dagene mine går i dialyse de vanlige dagene. Ellers er det trening,trening og atter trening. Jeg blir så utslitt(flaut å si😱) men i hodet jobbes d m ommøblering... Du skjønner  jeg kjenner høyre fot fortsatt og det er den jeg vil stå på. Men en kan ikke stå på noe som ikke er.... Venstre fot  henger jo fortsatt på men den har ingen krefter til å holde meg oppreist.... Off og huff... Hvordan forflytte seg da? Jo ved hjelp av all slags "nymotens" hjelpemidler og en god del stahet,klarer jeg nå å forflytte meg fra seng til rullestol og fra rullestol til seng. Heldigvis er det noen gode muskler i armene så det går greit!
Torsdag hadde jeg en selvutnevnt "eksamen" i dette. 
Ungene kom på besøk og jeg lå i senga da de kom. Jeg tenkte at nå vil jeg vise dem at jeg klare det(eller kanskje ikke,men da tenkte jeg at en av de sikkert kan klare å trekke i snora(pluss at eg håpet hvis en lårhals ville brekke i Evt fall matte det være den høyre😂😂😂))
Ok-operasjon forflytning kunne begynne.

Mathias gav meg et band som er festa i fotenden av senga.Da kom jeg meg opp og fikk foten ned langs sengekanten. Rebekka satte rullestolen så nærme det gikk til senga og skjøv en kasse under foten min. Josefine plasserte et sklibrett under rumpa mi og bort til rullestolen så nå var det bare å bruke hender(jaja eg he jo bare ei og ei halv,men he funnet en måte å bruke det jeg har til rådighet)og ake/flytte seg bortover(kjenner at venstre fot jobbe litt den au) plutselig var jeg på plass og jeg registrerte at publikum holdt pusten. Derfor tok jeg arman opp i været mens jeg sa:yoo-hoo I DID IT❤️❤️❤️nå vanket det klemmer og applaus,så gikk vi ut til vaktrommet og gav beskjed til hun som hadde mitt rom. Før vi gikk en etasje ned å satte oss....
Jeg føler meg dum som blogger om dette... Men det er en måte å få gi litt info om hva som skjer.
Jeg har vært innlagt i 11 uker.og det har skjedd myyye på de ukene. Der har vært knallhardt å komme igjennom noen dager.Det finnes mange som har det mye verre enn meg, men jeg kan jo bare skrive om meg og mitt liv.
Å flytte seg fra seng til stol er jo kanskje  ingen stor greie for deg... Men for meg er d et skritt nærmere målet mitt som er å komme hjem.og jeg tenker med litt tilrettelegging og litt fler hjelpemidler så kan jeg snart være hjemme...jeg skal iallefall gjøre så godt jeg kan... Men klart jeg må ta tiden til hjelp...
Tusen takk for at du leser dette❤️ønsker deg en fortsatt god helg❤️❤️❤️

TAKKNEMLIGHET

Gi meg en blomst mens jeg lever.... Er det en sang som heter. Jeg er helt overveldet over alle disse blomstene som jeg har fått fra mennesker som tenker på meg og ønsker meg god bedring. Og jeg må ikke glemme alle som kommer inn på besøk og de som har med seg isklumper(det er ikke is-maskin på den AVD jeg ligger ) som ringer eller sender meld, leser og kommenterer bloggen min og husker på meg i bønn.. Jeg er så takknemlig for absolutt alt dette. Og jeg må for all del ikke glemme de som passer på barna mine 24/7 så jeg kan være trygg på at de har det bra. 
Jeg er utrolig heldig som har så mange rundt meg ,som heier på meg. Jeg vet at veien fram til et normalt liv vil være lang og bli tøff, men med så mange støttespillere rundt meg,kan det hende det går godt.... Det varmer meg langt inn i sjelo når
Folk sier: Gi beskjed hvis jeg kan hjelpe deg med noe ... Da er jeg så frimodig at jeg sender melding til den eller den om de vil hjelpe meg med ditt og datt....Et spørsmål er et spørsmål så det er fullt  akseptabelt å si nei.... (Da er jeg så frekk og freidig at jeg spør neste på lista,så jeg får hjelp )
Det er vel det som gjør det så bra å bo i ei lita bygd.... Jeg opplever det helt fantastisk i denne situasjonen: SOKNDØLER E ET GODHJERTA FOLK❤️
-Men jeg er heldig å får hjelp av folk utenfra bygda også.... Jeg skulle så gjerne ha takket dere på et skikkelig vis hver og en av dere, men alt dette kan aldri måles opp i penger... Jeg håper dere vet at takken min kommer fra hjertet.Det er ikke bare ord- jeg er virkelig takknemlig...
Det betyr kanskje ikkje så mye for deg om du stikker opp m noe frukt(for det jeg skrev på handlelista  er spist opp allerede ) du skulle handle litt selv så det skulle gå fint. 
For meg og mine betyr det enormt... 
Jeg har enda til en som er så snill at han klipper gresset for meg - og ikke nok med det-han kjører det til Drageland og kaster det for meg der.... 
Joda- jeg er virkelig heldig .... Hva med deg.... Har du noe å være takknemlig for????

Gi meg en blomst mens jeg lever.... Er det en sang som heter. Jeg er helt overveldet over alle disse blomstene som jeg har fått fra mennesker som tenker på meg og ønsker meg god bedring,og jeg må ikke glemme alle som kommer inn på besøk og de som har med seg isklumper(det er ikke is-maskin på den AVD jeg ligger)alle som ringer eller sender meld, leser og kommenterer bloggen min og husker på meg i bønn.. Jeg er så takknemlig for absolutt alt dette. Og jeg må for all del ikke glemme de som passer på barna mine 24/7 så jeg kan være trygg på at de har det bra. 
Jeg er utrolig heldig som har så mange rundt meg ,som heier på meg. Jeg vet at veien fram til et normalt liv vil være lang og bli tøff, men med så mange støttespillere rundt meg,kan det hende det går godt.... Det varmer meg langt inn i sjelo når
Folk sier: Gi beskjed hvis jeg kan hjelpe deg med noe ... Da er jeg så frimodig at jeg sender melding til den eller den om de vil hjelpe meg med ditt og datt....Et spørsmål er et spørsmål så det er fullt  akseptabelt å si nei.... (Da er jeg så frekk og freidig at jeg spør neste på lista,så jeg får hjelp )
Det er vel det som gjør det så bra å bo i ei lita bygd.... Jeg opplever det helt fantastisk i denne situasjonen: SOKNDØLER E ET GODHJERTA FOLK??
-Men jeg er heldig å får hjelp av folk utenfra bygda også.... Jeg skulle så gjerne ha takket dere på et skikkelig vis hver og en av dere, men alt dette kan aldri måles opp i penger... Jeg håper dere vet at takken min kommer fra hjertet.Det er ikke bare ord- jeg er virkelig takknemlig...
Det betyr kanskje ikkje så mye for deg om du stikker opp m noe frukt(for det jeg skrev på handlelista  er spist opp allerede ) du skulle handle litt selv så det skulle gå fint. 
For meg og mine betyr det enormt... 
Jeg har enda til en som er så snill at han klipper gresset for meg - og ikke nok med det-han kjører det til Drageland og kaster det for meg der.... 
Joda- jeg er virkelig heldig .... Hva med deg.... Har du noe å være takknemlig for????

Å SKILLES.....

Å skilles kan være en lettelse....
I går endte et 44-års langt samliv ... Det hele var over på 4 timer(0800-1210)
Jeg hadde leenge sett dagen komme så vi var klare både ungene og jeg....
I går gikk nederste del av høyre foten og jeg hver vår vei.....
Jeg fikk før jeg sovnet sett saga de skulle bruke og jeg ba om å få se fot-delen de kappet.... Jeg fikk sagt til den :
Jaja,her skilles våre veier og jeg tror vi begge er glad for det og har godt av det.
Du gjorde det du kunne for meg i 44 år. Det er du som har båret meg gjennom livet,tatt alle støyter. Jeg har alltid kunnet stole på deg. Men pga den infeksjonen som herjer i skrotten min fikk du verken blod eller oksygen, så du har nok hatt det like vondt som meg.de siste gangene jeg stod på foten sa de at smerten jeg følte var på lik linje med at en frisk fot ble plassert i en haug med glovarme spisse glasskår med en 5 kg sekk på foten for å være sikker på at foten kom godt ned i den varme Haugen med glassbiter.(Ville du gjort dette frivillig,du som leser) når folk blir erstattet av maskiner får de ofte en blomst som takk. Eg hadde ikkje med det,den var jo dau likevel....Men likevel var d helt fint å holde den og takke for godt samarbeid alle disse årene.....
Så derfor er jeg innlagt på Sus. 

Om dere lurer på noe så er det jeg som kan svare best. Jeg ber om at det ikke blir snakket så mye bak ryggen min. Jeg har jo 3 barn som går på skole og hobbyaktiviteter. Ikke hal ut info av dem,spør som sagt meg. En ting kan jeg legge dau med en gang:DET ER IKKE DIABETESEN SIN SKYLD!!!!
Da hadde legene visst hva de holdt på med. I mitt tilfelle klør de seg enno i skallen. 
Jeg håper folk ikke vil snu seg bort i avsky og vemmelse når jeg en gang kommer hjem og jeg tar en tur på Haua.
Jeg har nemlig ikke tenkt å mure meg inne,innvendig føler jeg at jeg er den samme "gamle"
Jeg har lyst å være med på ting, gå på møter,handleturer,en tur på kafé,lufte vedet.....alt en 44-åring he lyst å gjør.
Jeg er ikke spedalsk så jeg håper at folk vil besøke meg som vanlig .... 
Etter forholdene har jeg det veldig bra..... Blir passa godt på her inne.
Nå er det bare å ta tiden til hjelp og håpe sårene vil gro sånn at eg kan begynne med opptrening og komme heim igjen.....
Tusen takk for at du leste dette ❤️

Når umenneskelige avgjørelser må tas....

Jeg har fått så mange spørsmål om hvorfor jeg ikke blogger lenger... 

I dag er det akkurat 5 uker siden jeg ble innlagt på sus...
Etter 10 dager hadde jeg fått så mye antibiotika at jeg var klar for en operasjon.  Jeg ble lagt på operasjonsbordet  kl 0800 en tirsdagsmorgen . Mye gikk aldeles ikke etter planen. Det ble et inngrep hvor jeg ble tatt av bordet onsdagsmorgen 0711 og da hadde eg fått narkose 3 ganger... Pga ting som skjedde og de måtte åpne opp et par ganger til.Jeg hadde ikke vondt når jeg våknet var bare grusom trøtt. Ville bare sove. Ringte barna og sa jeg hadde det bra og sendte meld til resten av familien og gode venner med samme beskjed.... Så har det vært veldig mye venting og det ble gjort noe mer med meg på operasjonsbordet i denne uken .
Nå har de lærde i hvite frakker  samlet seg for å bli enige. Veldig mye uenighet blandt dem så jeg ligger på vent for å få greie på hva skjer videre.
Jeg tror nok ikke jeg vil like når legene er blitt enige... 
Men jeg må bare prøve å holde motet oppe og la legene gjennomføre det de blir enige om.
Så her ligger jeg å venter  .
Heg har vært på dialyse i dag,så da skjer det litt..
Jeg er heldig og får masse besøk.telefoner og SMS. 
Jeg har det stabilt elendig , maange har det mye verre enn meg, men nå er det jo mitt liv jeg kan blogge om... Så da gjør jeg det.
Etterhvert vil dere som leser bloggen min få vite hva som foregår , men så lenge legene ikje er blitt enige vet jeg ikje mer enn d jeg har delt her...
Jeg har 2 muligheter:
1.kjempe for livet
Eller

2. Gi opp           

Jeg har valgt Nr 1

Jeg vil heim til ungene ... De er trygt plassert hos en fantastisk venninne av meg... Jeg skjems av at de har vært hos min venninne og familien allerede i 5 uker.. Vet du hva hun sier ??? Dette tar den tiden det trenger. Du skal konsentrere deg om å bli frisk,i mens tar vi vare på barna dine . Ok tusen takk sier jeg og gråter i blandt.... For en fantastisk familie og for noen fantastiske mennesker disse er.
Jeg kan rett og slett bare være syk, men være trygg på at Barna har det bra.
Heldigvis er de aldri lengre borte enn nærmeste tlf så jeg snakker med barna  så ofte jeg kan.... 
Men selvfølgelig er det noe ingen medisiner kan hjelpe mot. Det er savnet... Men de kommer inn på besøk så ofte de kan få det til. Men når de lukker døren bak seg for å reise hjem da gråter jeg... Men aldri så galt at det ikke er godt for noe... Tårer er jo også en væske i kroppen, så det betyr at jeg kan drikke tilsvarende det som kommer ut...
Ha ei fine helg .... 



Halvmånedsprøven avslørte "alt"


Har følt meg ganske redusert en stund, men hvem gjør ikke det? Det begynte for nesten 3 uker siden med en fæl smerte i den høyre foten min. Jeg tenkte at kanskje liktornplaster var på sin plass å prøve. Som tenkt,så gjort. Det satt på de anbefalte timene men fortsatt like vondt(kanskje verre) derfor hadde jeg et "lurt"(les idiotisk) øyeblikk og satte på et gnagsår-plaster som jo har en trykkavlastende effekt. Men det falt jo ikke av sjøl, så etter noen dager fjernet jeg det fordi jeg kjente brennende og sviende smerter i foten og en del kramper. Da plasteret (uten  draing) ble tatt av,skvatt jeg. Her var kjøtt på innsiden av plasteret og det blødde ganske godt. Men fikk stoppa d på et vis og plastra godt. Men antakelig har det kommet infeksjon i det,for halvmånedsprøven i går var skyhøy CRP. På et friskt menneske skal den være under 10 og i går var min 488😱 De ville legge meg inn, men jeg syns at jeg like godt kan få antibiotika heima. Jeg fikk et par hestedoser med intravenøst i løpet av 1,5 time( etter dialysen- det ble en lang dag) under sterk tvil fra legen og sterk overtalelse fra meg fikk jeg aller nådigst lov å reise hjem... Med noen sterke antibiotikapiller og E-resept(som eg au fekk bestilt i går) så nå tar jeg alt dette etter legens ordre. Så jo da- etter forholdene har jeg det heilt greit nå,meeeen for all del:Jeg kjenner jeg ikke er i form. Jeg vil egentlig ikke dette skal være en "sutre-blogg"så jeg sier heller:
* jeg kjenner jeg lever
Og er takknemlig for:
?komme hjem til barna
?kose meg med dem
?være i mine vante omgivelser
?å få ta medisinene her hjemme
?kjenne at de hjelper allerede
?har en hyggelig hjemmehjelpsvikar her og hun vasker så vi har det rent rundt oss,og er kjempegrei å snakke med
?Er så glad for å bo i denne kommunen. Føler at de fleste vil meg vel og gjør sitt beste for at både barna og meg har det bra.
?syns det er deilig med endelig litt sommervarme

Jepp-i det store og det hele så har jeg det bra(så lenge jeg ikke tråkker på høyre foten😱)
Håper at du som leser også har en flotte ettermiddag/kveld
🌺🌺🌺🌺🌺🌺🌺🌺🌺🌺🌺🌺🌺

Aldri så galt at det ikke er godt for noe❤️

Tjo-hei, her jeg... Koselig at folk sender melding om at de savner blogginnlegg fra meg👍🏽Det gjorde utrolig godt ... Tusen takk❤️
Dagen i går ble ikke heeeelt som planlagt. Jeg ante "ugler i mosen" på  vei heim fra dialysen. Jeg hadde som vanlig varme på i setet, men plutselig begynte jeg og fryse(på Ålgård ca) og når vi kom t Egersund spurte jeg om mer varme.Sjåføren var ikke vond å be, så varmeapparatet ble satt på full guffe😄ahh- det var aldeles herlig... Så plutselig var vi i tunet i kleivan og jeg skulle inn. Jeg trodde jeg skulle krepere når jeg åpnet døra😱det var så kaldt. Jeg skyndet( i den grad jeg kan skynde meg)opp i rullestolen,sjåføren trilla meg inn t heisen,mens jeg hakket tenner. Det var så vidt eg klarte sei:tusen takk for god hjelp i dag-du e snille- god helg!!! Dette er viktig for meg å få sagt til sjåføren(e) for de gjør(som skrevet tidligere)en kjempejobb😀
Etter noe som føltes som en evighet(heisen bruker 1,5 min hver vei)å flytte seg fra rullestol til heis og fra heis og inn til go'stolen min tok selvfølgelig lengre tid enn vanlig,meeeen jeg klarte det👍🏽👍🏽
Jeg kom meg under dyna og målte feberen... 😱40,2😱 så selv om jeg frøs trykket jeg i meg ett glass med isbiter,tok febernedsettende💊 osv og tok dyna over hodet og la den tett rundt meg(for å svette ut någe) Neste gang jeg målte feber var den 39,7 så det så ut t å gå rette veien... Så begynte jeg å kaste opp.kanskje på tide å ringe sykehuset (SUS) men jeg tok en Albert Åberg(skal bare) barna åpnet seg en boks med brun lapskaus (for jeg orka rett og slett ikke lage noe) til kvelds steikte de egg og koste seg skikkelig. Jeg sa de ikke skulle være bekymret for feberen var på vei ned.I dag våkna jeg med stiv nakke og da var jeg ikke så "høy i hatten) jeg har nemlig hatt hjernehinnebetennelse for noen år siden og det var bare så vidt det gikk godt. Så siden jeg ikke har immunforsvar,må jeg alltid gi beskjed. Jeg har tatt de nødvendige telefoner og kan være hjemme så sant ikke feber går opp igjen... Den har vært på 38-tallet i dag,så jeg håper og tror jeg er på bedringens vei. Jeg fryser ikke,og jeg sitter oppreist lengre og lengre perioder.men aldri så galt at det ikke er godt for noe... Jeg blir kvitt en del væske både ved svette og oppkast... Og kan derfor drikke tilsvarende😀Det kan jeg like👍🏽👍🏽👍🏽
Håper at du som leser har det bra og får ei god helg❤️

Enn alt det som kommer i posten....

Sist torsdag fikk jeg en melding på mobilen. Det var fra posten som sa at det lå en pakke til avhenting fra Trond,en god venn. Jeg fikk den hentet og gleden var stor!!!!
Hurra- Endelig kom den i hus... Nå var det bare å begynne å bruke den. Det hadde blitt kveld før den kom  i huset, men jeg tenkte den måtte testes litt før leggetid.jeg fikk hjelp av ungene til å få den på og justert den passe... Da var jeg klar. Den første oppgaven jeg tok fatt på fungerte som bare det????Jeg var veldig imponert og rørt over denne gjenstanden....
Hva er det jeg har fått??? Noen som vet???

Hehe,det er en "grepsforsterker" når jeg har den på høyre"hånd" som bare har 2 fingre igjen etter amputasjonen i mars-15. Når jeg har på meg protesen(som jeg kaller hanske) kommer min tommel mot den "pinnen" dere ser,og jeg får et greit "pinsett-grep" men må trene myyyye mer enn ei uke altså...men nå er det blitt enklere å:
* brette klær(som var første oppgaven jeg gjorde)
* løfte/bære ting( selv om jeg er nervøs for å tømme vann av potetene)  ?skrive Veien fram til å klare alt jeg har lyst til er laaaang... Men håper jeg er sta nok til å nå målet. Underveis har jeg satt meg små del-mål...Da jeg mistet fingrene mine to mnd før konfirmasjonen til Rebekka var jeg forferdelig nedbrutt.. Smertene i forbindelse med amputasjonen var ingenting mot skammen og sorgen jeg følte.Det eneste jeg tenkte på da jeg våkna fra narkosen var mat. Jeg hadde jo fastet,og det var komler på menyen( det ble holdt av til meg) så jeg ble glad når den tallerken kom.... BLÆH!!!! Snakk om å bli baby altså. Jeg måtte få alt delt i biter.... Så gikk det forsåvidt greit. Jeg spurte om jeg kunne få ei spiseskje og 2 plastkopper(sykepleieren lurte fælt) jeg ville gjerne ha litt vann i det ene. Allerede da(tre timer etter oppvåkning) satt jeg på senga og tok vannet fra den ene koppen opp i den andre ved hjelp av skjeen. Tårene rant så eg kunne sikkert fylt opp koppen med tårer egentlig. Min eneste tanke var at: jeg må lære meg å spise fint til konfirmasjonen,konfirmanten og søsknene skulle få slippe å skjems over at mor ete som en "gris". En ettermiddag noen uker senere var jeg så trygg på meg selv at jeg ba om kokende vann, da visste jeg det kunne bli kjipt å "feile"- å det gikk bra????siden da har jeg satt meg små mål som har gått bra. Det verste var avslaget jeg fikk fra NAV om protese. Jeg måtte lære meg å leve med den vemmelige "kloa" jeg måtte prøve å godta situasjonen... Men en lege på SUS tok affære og skrev diverse brev hit og dit sammen med min fantastiske fastlege. Plutselig fikk jeg brev om at jeg hadde fått godkjent en tilpasset protese likevel.Jeg kom da i kontakt med Trond som lager proteser. Var borte hos han i Stavanger og fikk sagt hva jeg ikke kunne gjøre lenger,men hadde lyst til. Sammen diskuterte vi oss fram til denne grepsforsterkeren og nå er det bare å prøve å mestre ting, prøve nye ting.... Før var det greit med klær med glidelåser og knapper.... Siden mars-15 har det vært problematisk for meg.... Men mulig jeg kan klare det nå med denne protesen??? Ikkje i morgen,men lenger fram i tid....Jeg er så heldig: jeg har barna som støtter meg og heier meg fram mot målet sammen med mine venner. Tusen takk for at dere har tro på meg??



🇳🇴DIALYSE NR.423🇳🇴

I dag var det trøbbel med sykehusnettet så derfor kommer innlegget litt sent,men ja:🇳🇴
423 ganger..... Ja du leser rett.... Så mange dialyser  har jeg hatt siden jeg begynte i oktober 2013🇳🇴168 av de er gjort gjennom samme kateter-Hmmm når jeg tipper 500 hva gjør en da??? Er det et slags jubileum??? Feires det?med medpasienter eller med taxisjåførene?? Men de har ikke kjørt meg så mange ganger (selv om de sikkert har vært på mange flere syketurer sammenlagt med andre pasienter)jeg har jo en del  innleggelser bak meg,der den lengste perioden var på 9 uker.
I mangel på nett ble d mye soving og litt tenking. Hehe tanken slo meg: 
Jeg får 2 glass med is-biter mens rensing pågår... Dvs: 423x2=846 glass med isbiter altså... Hehe sånn ligger jeg og halvslumrer og småtenker når sykehusnettet ikke virker greit. Like mange ganger har sykepleierne koblet meg på og av.... 
423 er ganske høyt tall. Men det har blitt en livsstil,og jeg kjenner jo det gjør godt. Jeg må være ærlig å si at jeg faktisk er veldig takknemlig for at dialysebehandlingen finnes. 
Helt i den spede begynnelsen (før jeg ble født) prøvde legevitenskapen å bruke nyre fra Gorillaer. Jeg kjenner ikke  mtil hvor mange forsøk som ble gjort,men jeg har forstått at personenesom fikk gorillanyrer døde mens de lukket operasjonshullet. Altså ingen overlevde det. Så kom idéen om transplantasjon fra menneske til menneske og dette har funket fantastisk i over 40 år👍🏽🇳🇴
I fjor døde dessverre en god venninne av meg ( R❤️I❤️P❤️)mens hun stod på venteliste for ny nyre. Hun sjekka litt rundt og fant ut at grisenyrene var uprøvd. Hun fant ut at de har begynt nå nylig å forske litt på dette. Hun sa hun kunne gjerne være testperson og glade var forskerne for det, men  veien fram til testing på mennesker var lang(pga mangel på ressurser og kunnskap)jeg ville ikke være verre og ringte også å sa jeg kunne være testperson, men siden jeg er alenemor m ansvar for barn under 18 år var jeg ikke aktuell... Hehe min venninne var så full av liv og humoren beholdt hun helt til siste dag. Hun fantaserte litt høyt å sa at: når de har tatt ut alle brukbare organer fra grisen,deriblant nyra mi,så blir det grillfest på avdelingen. Vi lo oss nesten skakke....Du skjønner vi får ikke vite om den eller den har fått ny nyre,vi ser bare noen forsvinner. De kan jo like godt ha byttet dag( ved død tennes et lys men uten at vi vet hvem(taushetsplikt))
Derfor mente venninna mi at det var en grei måte for oss å få beskjed på med en skikkelig grilltallerken at nå var grisenyra prøvd.... 😂😂Hehe vi er fortsatt en god gjeng som samles og snakker sammen før påkobling. Dette er mennesker jeg setter stor pris på. Vi støtter opp om hverandre,og har masse moro i ca 20-30 min før påkobling.Ingen kan forstå oss bedre enn medpasienter. Det er godt å utveksle erfaringer. Jeg kan f.eks  tro at å si fra når "krampa tar meg" er å syte... (Ja-et tegn på svakhet)Derfor har jeg tatt dyna over hodet og lidd i stillhet i mørket. 3 timer med kramper er vondt-ja så pinglete er jeg,men da jeg nevnte det for oss som samles,sa de at jeg måtte gi beskjed til sykepleier for det var av og til en bi-virkning. Jeg sa i fra,og det går bra selv om plagene ikke er helt borte. Det hadde visst noe med når de fjernet kalium... Du vet sikkert at om du er plaget av kramper kan det være mangel på kalium og at du kan lindre plagene ved å spise banan....men det må jo iallefall ikkje jeg finne på å gjøre😱
Men dialyse Nr 423 gikk altså helt greit... 👍🏽🇳🇴Nå forsetter jeg i samme tralten og tenker fortsatt på om  det bør markeres når jeg runder 500😂😂
God natt,kjære venner💤😴💤

Les mer i arkivet » November 2017 » Juli 2017 » Mai 2017
hits